Oppbrudd til større nærhet

Jesus gikk en ganske stor runde når han gikk gjennom Sidon fra Tyrus og siden gjennom Dekapolis-landet, eller 10-by-landet som det betyr. Han valgte slett ikke den korteste ruta. Et sted på veien skjer det at noen fører til ham en mann som var døv og nesten stum. Det står ikke nøyaktig hvor dette var, men det kan gjerne ha vært i eller rett utenfor en av disse byene. Det står aldri tydelig at Jesus gikk inn i noen av disse byene, men han var flere ganger i området. Dekapolis var hellenistiske byer, eller byer med gresk-hedensk kultur. Det er rimelig å anta at både mannen og folket rundt ham var hedninger.

Det er altså i dette miljøet det skjer. En blir ført til Jesus, og så begynner det å hende ting. Teksten (Markus 7,31-37) finner du her:

https://bibel.no/Nettbibelen?query=YmBo4edP7WIz7Y/NDJcwVaPsQHqHdMt14nJbu8ovFIS16Sce5cmUUn3b/WLiqYiM

Eller enda bedre: Finn teksten i din egen Bibel og les der. Les gjerne flere ganger til du husker gangen i teksten. Gå så selv inn i teksten med fantasien din. Fantasien er en av de viktigste gavene Gud har gitt oss til å komme i kontakt med oss!

Hvordan er det på stedet? Er det varmt eller kaldt? – tørt eller fuktig på marken? – er det regn eller er det sol og blå himmel? Hva lukter det? Hvilke lyder hører du? Det står om en folkemengde; er det mye lyd av prat eller er de stille?

Tenk deg at du selv er et menneske som er lukket inne i døvhet og stumhet. Hvordan oppleves det? Noen i mengden tar tak i deg og vil føre deg til en mann. Hvem er de som vil ta deg med? – er de venner eller tilfeldige mennesker? Hvordan kjennes det å bli ført avsted? Er det naturlig eller kjenner du motstand?

Mannen de fører deg til er Jesus. Hvordan er det å se Jesus foran deg? Hvordan ser han på deg? – med undring? – med et blikk fullt av kjærlighet? – omsorg? Eller ser han egentlig motvillig ut? De ber om at han skal legge hendene på deg, men det gjør han ikke. Isteden fører han deg videre, bort fra mengden. Hvordan kjennes det å bli ført av Jesus?

Nå ser han på deg igjen. Og så rører han ved deg. Først ørene. Fingrene hans berører ørene dine og fingrene går inn i ørene. Hvordan kjennes det? Er det godt? – ubehagelig? Du ser blikket hans og hører pusten. Jesus er helt nær, nå. Så berører han tungen din. Han ser på deg før han løfter blikket og sukker. Du følger blikket hans. Du vet med ett at han har kontakt med krefter, med en virkelighet som ligger bortenfor det du kan se – bare ane det. Denne mannen er det som rører ved deg.

Du kan se sukket hans og på munnen kan du lese ordene: «Effata!» – «Lukk deg opp!» Noe skjer. Du kan høre og tale.

Jesus slipper deg. Hva skjer nå? Tar han deg med tilbake til de andre? – eller forlater han deg der? Hvilket inntrykk sitter du igjen med nå etterpå?

Gå nå ut av fortellingen. Du er her og nå. Du er her. Du er nå. Samtal med Herren om hva du erfarte i denne tekst-meditasjonen. Fortell Ham hva du så, hva du kjente, hva du tenkte. Hvordan det var å være der sammen med Jesus – og han berørte deg.

Snakk med Herren om det du fikk oppleve – og hva du ikke fikk oppleve. Hva du ville ønsket at du kunne ha opplevd? Fortell alt til Herren, uten å sensurere det. Fortell Herren om hva som var godt og hva som var ubehagelig! Fortell ham hvilke tanker og følelser som kom opp i ditt indre. Alt er OK for den Gud som vet og som elsker deg uansett! Lytt så, om Han har noe å formidle til ditt hjerte.

Skriv noen setninger om hva du opplevde i meditasjonen.

Del denne siden