Det er mange måter å be med Bibelen. Det er det mest sannsynlige at den eldste kristne bønneformen var å be Salmenes Bok i Bibelen. Vi finner dette i gjen i tradisjonen med Tidebønnene, som jo i all hovedsak er Salmenes Bok, supplert med andre tekster fra Bibelen. Mange kjenner også sikkert til den såkalte "Lektio Divina". Der leser vi ordene i Bibelen langsomt og i bønn, og stanser hver gang det er noe som berører hjertet. Så fortsetter vi å "drøvtygge" ordene, helt til vi har fått all "smaken" ut av dem. Dernest leser vi videre, langsomt, til vi på nytt berøres sterkt.

I våre retretter har vi i all hovedsak brukt den ignatianske bønnen. Norge er ett av de landene hvor den ignatianske måten å be med Bibelen fant sin vei inn i protestantisk sammenheg svært tidlig. Edin Løvås var den store pioneren. Etter å ha lest Ignatius´"Åndelige Øvelser" ble han så fascinert at han med en gang begynte å ta dette inn i sin virksomhet som forkynner i Misjonsforbundet. Han opprettet, sammen med venner, det første protestantiske retrettsenteret i Norge, Sandom.

I denne måten å be med Bibelen, bruker vi vår fantasi til å trenge inn i teksten. Vi tror at fantasien er ett av de viktigste "verktøyene" Gud har gitt oss for å komme i personlig kontakt. I denne videoen kan du høre litt mer om dette.