UKE 6: HVA NÅ?

INNLEDNING

En gammel fortelling handler om en person som stupte ut i en frådende elv og reddet et barn som holdt på å drukne. Noen dager senere oppsøkte barnet livredderen sin og spurte: ”Hvordan kan jeg noen sinne få takket deg for det du gjorde for meg?” Svaret lød: ”Den beste takken du kan gi meg er at du lever resten av livet ditt på en måte som viser at det var verd å redde.”

Det livredderen sa til barnet, er noe Gud kunne sagt til hver og en av oss. Kan jeg tenke meg å leve resten av livet mitt i et fortsatt samvær og samliv med Gud, der han kan få fortsette å gjøre meg mer og mer til det mennesket han skapte meg til å være? Gud elsker oss og lengter inderlig etter å være sammen med oss. Kjærlighet er gjensidig. Gud vil også gjerne innlemme oss i det som er hans tanker om og bekymring for verden, forene oss med ”sine interesser”, så vi kan være sammen om det og arbeide sammen for det.

Den velsignelsen jeg kan be om før hver bønnetid denne siste uka er: ”Gud legg inn i hjertet mitt den kjærligheten og den velsignelsen jeg trenger for å være helt forenet med deg.”

Uke 6, dag 1

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les sakte 1. Peters brev 2,21-25, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

Det var en prins som var sterkt krumrygget. Ryggen hans gjorde at han ikke følte at han kunne være den prinsen som han ønsket å være. En dag kontaktet kongen en billedehugger, og fikk ham til å lage en statue av prinsen med rak rygg. Statuen plasserte han i hagen. Da prinsen fikk se den, begynte han å betrakte den og meditere over den. Han ønsket mer enn noe annet å kunne være som statuen. Snart begynte folk å si: ”Prinsens rygg har blitt rettere!” Da prinsen fikk høre dette, begynte han å tilbringe timer i meditasjon over statuen. En dag sto han der like rak som statuen selv. Denne fortellingen er et bilde på deg og meg. Vi ble også født til å være prinsesser og prinser, men en defekt gjorde at vi ikke kunne være det vi var ment å være. Gud sendte oss Jesus for å vise oss hvordan vi kan bli det.

Hva slags mening kan kongen, prinsen, prinsens krumme rygg, statuen og studium av statuen ha for mitt liv? Har fortellingen noe å si til meg?

-------------------

Uke 6, dag 2

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les sakte Lukas evangelium 24,28-35, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

En liten gutt var oppe på et høyt berg og fløy drage sammen med bestefaren sin. Dragen svevet høyt oppe på himmelen. Så, plutselig, var det en lav sky som skjulte dragen så de ikke kunne se den. Etter et par minutter sier bestefaren: ”Hei gutten, kanskje noen har stjålet dragen inne i skyen?” Gutten rister på hodet. ”Men hvordan kan du være sikker på at dragen forsatt er i enden av snora?”, spør bestefaren. Gutten svarte: ”Det er fordi jeg kan kjenne noe som du ikke kan kjenne. Jeg kan kjenne at dragen drar i snora.” Historien sier noe om hvorfor folk som ikke hadde fått se Jesus i live etter at han sto opp fra de døde, likevel var sikre på at han hadde stått opp. De kunne kjenne ”draget” av den oppståtte Jesus i livene sine. De kunne kjenne kraften av den oppstandne arbeide i hjertene deres.

Hvis jeg kjenner etter, kan jeg på en eller annen måte kjenne ”draget” fra Jesus i livet mitt akkurat nå?

-------------------

Uke 6, dag 3

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les sakte Salmenes bok 113, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

Den franske filosofen Blaise Pascal hadde en erfaring som forandret livet hans. Han beskriver det i disse merkelige, halvt ubegripelige ordene:
”Mandag, 23. november, 1654,
fra ca. 22.30 om kvelden
til 00.30 om natten: Ild.
Abrahams Gud, Isaks Gud, Jakobs Gud,
ikke filosofenes og vitenskapsmennenes Gud.
Plutselig, glede, fred!
Gud, Jesus Kristus!
Han finnes bare langs de veiene
som blir lært i evangeliene.
Tårer av glede!
Jeg hadde forlatt ham.
La meg aldri igjen bli skilt
fra ham. Overgivelse til Jesus Kristus!”

Fra denne natten ga Pascal alt til Jesus Kristus. Hva føler jeg når jeg tenker på det? Hvor vil jeg med livet mitt?

-------------------

Uke 6, dag 4

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les sakte Salmenes bok 100, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

Dr. Viktor Frankl var nazi-fange under Andre verdenskrig. I boka ”Kjempende livstro” skriver han om en side ved livet i konsentrasjonsleirene som ikke har vært beskrevet så ofte. Han skriver: ”Vi som levde i konsentrasjonsleirene kan huske dem som gikk gjennom skurene, trøstet de andre og ga bort sin siste brødbit. De var ikke så mange, men de gir tilstrekkelig bevis for at man kan ta alt fra et menneske unntatt én ting – den siste friheten – til å velge sin holdning under en hvilken som helst livssituasjon, å velge sin egen vei.”

Hvis jeg smaker på ordene: ”Velge min egen vei …” ”Frihet …” Hva tenker jeg om Guds frihetsvei for meg? Kan jeg se konturene av hva Gud vil danne meg til, så jeg helt og fullt kan kjenne på friheten i å være forenet med ham?

-------------------

Uke 6, dag 5

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les sakte Salmenes bok 84, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

Dag Hammarskiöld ble generalsekretær for FN i 1953. Han ble i den stillingen til 1961, da han døde (antakelig myrdet) i et flykrasj. Da leiligheten hans skulle ryddes ut, fant de en notatbok, en slags dagbok. Det var festet en lapp til boka der det sto at den kunne publiseres etter hans død. Boka heter ”Vegmerker” og er oversatt til utallige språk. Et sted skriver han om selve vendepunktet i livet. Det står:
”Jeg vet ikke hvem – eller hva – som stilte spørsmålet. Jeg vet ikke når det ble stilt. Jeg husker ikke at jeg svarte. Men en gang svarte jeg ja til noen – eller noe. Fra den timen stammer vissheten om at tilværelsen er meningsfylt og at mitt liv derfor, i underkastelse, har et mål.”

Kan jeg be denne bønnen: Gud, du har gitt meg alt. Nå gir jeg det tilbake til deg, så vi sammen kan leve og virke i din meningsfulle tanke og hensikt!

-------------------

Uke 6, dag 6

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les sakte Salmenes bok 150, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

Desmond Tutu besøkte Norge og skulle bringe en hilsen på en stor konferanse. Han reiste seg, gikk til talestolen og sa: ”Dere; Gud er kjærlighet. Gud er kjærlighet, dere. Gud er kjærlighet. Gud er kjærlighet!” Så gikk han og satte seg.

Toyohiko Kagawa, den store japanske sosialreformatoren og evangelisten som ga opp alt han eide og begynte å arbeide i slummen i Kobe, talte en gang mens regnet strømmet ned. Selv var han da syk. Han sa om og om igjen: ”Gud er kjærlighet! Gud er kjærlighet! Der det er kjærlighet, der er Gud!”

Den kristne vandringen handler om å hele tiden å kunne synge slik som man synger i Broadway-musicalen ”Godspell” etter Richard av Chichester sin bønn: ”Se ham klarere, elske ham dypere, følge ham nærmere”. 

”Du har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finer hvile hos deg” (Augustin av Hippo). Hvor går min vei nå?

Del denne siden