UKE 5: OPPREIST

INNLEDNING

Ulla Käll skriver i boken «Pilegrim»: «Hver sommer kan vi se den vakre geitramsen. Man ser den ofte i veikanten eller langs toglinja. På engelsk kalles den «Fireweed», et navn den fikk på grunn av sin overlevelsesevne. Det fortelles at da London ble bombet under andre verdenskrig, og hus som hadde stått der i flere århundrer, ble rasert, vokste geitramsen fram i ruinene og branntomtene. Frøene hadde ligget og ventet i jorden i alle år. Da muligheten kom, begynte frøene å spire, og geitramsen skjøt opp.
Gud har lagt ned en lengsel i hjertene våre. Alle lengter, dypt i sjelen, etter å elske og bli elsket, av Gud og av mennesker. ... Det Gud har lagt ned i deg, kan komme til syne i hans tid, og bli den planten han har tenkt.»

Den velsignelsen du kan be om for denne uka kan f.eks. være: Gud, åpne øynene mine så jeg kan se: Hva er egentlig min dypeste lengsel? – og hva er din dypeste lengsel for meg?

Uke 5, dag 1

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les sakte Jesaja 55,3-11, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

«En sønn» heter en novelle av Richard Pindell. Den begynner med at en gutt som hadde rømt hjemmefra skriver et brev hjem til moren sin. Han skriver at han håper at den gammeldagse faren hans vil tilgi ham og akseptere ham igjen som sønnen sin. Gutten skrev: «Om noen dager kommer jeg til å reise forbi eiendommen. Hvis pappa tar meg tilbake, så be ham om å binde et hvitt tøystykke i epletreet utenfor huset.»

Noen dager senere sitter gutten på toget som hurtig nærmer seg huset deres. Rundt neste sving vil treet bli synlig. Men gutten klarer ikke å se opp. Han er redd for at det ikke er noen hvit klut der. Han snur seg mot mannen som sitter ved siden av og spør: «Unnskyld. Kan du gjøre meg en tjeneste? Rundt neste sving kommer du til å se et tre. Kan du se etter om det er bundet fast et hvitt tøystykke på det?» 

Når toget skramler forbi treet, ser gutten rett fram. Så spør han med svak stemme: «Er det noe bundet fast til en gren på treet?» Mannen svarer overrasket: «Hør gutt! Det er et hvitt tøystykke bundet til nesten hver eneste gren!»

Hvilke tanker får jeg om Guds tilgivelse og oppreisning når jeg leser denne fortellingen? Hva tenker jeg om meg selv i den sammenhengen?

--------------------------------
Uke 5, dag 2

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les sakte Johannes evangelium 8,1-11, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

Det var en dame som mistet en vakker orangefarget vase i golvet. Den ble splintret i mer enn hundre biter. Hun kostet opp skårene og kastet dem i søppelbøtta. En time senere fant hun den lille datteren sin i full gang med å lime bitene opp på en papp-plate. Hun hadde funnet dem fram fra søpla. Og så hadde hun tatt en grønn fargestift og laget stilk og blader til hver bit. Slik hadde hun gjort om skårene til en vakker blomsterbukett. Moren ble rørt til tårer da hun så det. Der hun hadde sett søppel, hadde datteren sett en skatt. På samme måte henter Gud oss ut av vårt livs søppelbøtte og former oss til noe vakkert.

Har jeg noen gang følt meg knust og ødelagt av synd og tragedier i livet? Hvordan tror jeg at Gud ser på meg da? Greier jeg å tenke at han straks drømmer om å skape noe nytt og vakkert ut av meg?

----------------------------------
Uke 5, dag 3

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les sakte Paulus’ brev til romerne 6,15-23, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

En soldat i Indonesia kjøpte en apekatt til kjæledyr. Ganske snart oppdaget han at apen var følsom for berøring rundt midja. Da han så etter, fant han en hevelse rundt hele midtpartiet. Han fjernet litt hår og fikk se hva problemet var. Da apen var baby, hadde noen bundet en streng rundt magen på den, og den ble aldri fjernet igjen. I årenes løp var den kommet under huden. Samme kveld barberte soldaten av alt hår rundt strengen og fjernet den forsiktig. Hele tiden lå apen der med en utrolig tålmodighet og blinket med øynene. Straks operasjonen var over, hoppet apen opp og ned, hoppet opp på soldaten og ga ham en god klem.

Smerten det innebærer å bekjenne sin synd er ingen ting sammenliknet med smerten det innebærer å holdes bundet av den. Kan jeg huske om det har skjedd noen gang at jeg har fått oppleve frihetsfølelsen etter at Gud fridde meg ut fra en synd som holdt meg nede? Reagerte jeg som apen? Eller er hele denne fortellingen fjern for meg? Hva føler jeg når jeg tenker på det?

----------------------------------

Uke 5, dag 4

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les sakte Lukas evangelium 23,26-31, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

En langfredags-prosesjon beveget seg sakte langs en gate i de indre bydelene av Chicago. I spissen gikk en mann som bar et tungt, tre meter høyt kors. Bak ham kom mange unge menn med caps og lærjakker. De bar alle mindre kors. Mennesker kom ut av kondemnerte bygninger og ble spontant med i prosesjonen. Av og til stoppet prosesjonen på steder som vitnet om stor smerte: En narkotikabule, et sted der en gutt var blitt skutt. På ett sted kom en kvinne løpende fram til mannen med det store korset og klemte ham. En annen gang var det en ungdom som tilbød seg å hjelpe til og bære.

Hva foregår inni meg av tanker og følelser når jeg ser for meg alle menneskene som spontant blir med i prosesjonen?

----------------------------------

Uke 5, dag 5

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les sakte Paulus’ brev til romerne 8,1-17, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

For mange år siden var det et TV-show i Amerika der en kunstner inviterte barn til å lage noen kruseduller på et blankt ark. Så tok kunstneren sin pensel og begynte å lage noe vakkert ut av krusedullene: En av dem kunne bli ei jente med hestehale, en annen ble til armen på en gutt. Vi kan tenke oss at det er slik Gud handler med oss. Gud vil gjerne ta våre svakheter – våre kruseduller – og gjøre noe vakkert ut av dem. Ja, han vil mer enn det: Han vil forene oss med Jesus, gi oss kraft gjennom Den hellige Ånd og forme oss til et levende tempel for guddommelig nærvær i vår verden.

Kan jeg si at jeg kjenner meg klar til å overlate til Gud alle mine ”kruseduller”, slik at Han kan gjøre noe vakkert ut av det? Hva føler jeg når jeg tenker på dette?

-----------------------------------

Uke 5, dag 6

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les sakte Lukas evangelium 15,11-24, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

Den britiske fiolinisten Peter Cropper ble invitert til Finland for å spille en spesiell konsert. Som en personlig tjeneste og honnør til den eminente fiolinisten, lånte ”The Royal Academi of music” ham deres helt uvurderlige 285 år gamle Stradivarius fiolin. Fiolinen var verdensberømt for sin utrolige lyd. Ved konserten skjedde selve marerittet: Idet Peter skulle gå opp på scenen, snublet han og falt. Fiolinen ble knust i flere biter. Peter fløy hjem til England i sjokk-tilstand. En mester i fiolinbygger-faget, Charles Beare, brukte endeløse timer på å reparere fiolinen. Så endelig kom det store øyeblikket. Fiolinen skulle prøvespilles. Hvordan ville den låte? De som var til stede kunne ikke tro deres egne ører: Lyden i fiolinen var enda bedre en før!

Historien om fiolinen er historien om mitt liv. Jeg ble nesten ødelagt av synden i verden, men Gud, mester-håndverkeren, reparerte meg. Min ”lyd” er nå vakrere enn den noen gang har vært. Hva føler jeg når jeg tenker på dette? Hva tenker jeg at jeg vil bruke denne nye virkeligheten min til? Er det tenkelig at jeg vil gi Gud en kjærlighetsgave tilbake?

Del denne siden