Innledning til andre uke av hjemmeretretten

UKE 2: HVEM ER GUD

INNLEDNING

Det fortelles om en nonne som slet veldig med troen. Hun var flere ganger i ferd med å gi opp – alt var mørkt og svart. Hun snakket stadig med sin åndelige veileder om problemene sine. Dette pågikk over lang tid, men hun syntes ikke å komme noe lenger eller se noen antydning til lys i mørket sitt. Så skjedde det en dag at hun kom lettet og glad til veilederen sin. Han spurte hva som hadde skjedd. ”Nå er alt fint”, fortalte hun, ”jeg har gjort en stor og viktig oppdagelse: Gud finnes ikke!” Veilederen hennes var en klok og gammel prest, og han så rett på henne og sa: ”Det var fantastisk. Endelig har du sett det! Nå kan vi virkelig begynne å arbeide.” Poenget er at det var hennes eget bilde av og egne forestillinger om Gud som nå endelig hadde blitt avsatt og gravlagt. Nå kunne hun sakte men sikkert begynne å oppdage den virkelige Gud, slik Han egentlig er.

Magnus Malm skriver i sin bok ”De stumme bildene”: ”Når vi er innestengt i vår egen forestillingsverden står vi uten evne til å bryte igjennom til det guddommelige. Våre religiøse bilder forsterker bare vår ensomhet og gjør oss mer fremmede i verden.”

Å prøve å kjenne eller legge merke til Guds nærvær i bønnen fører oss nesten alltid i feil retning. Å merke Guds nærvær er en gave. Det jeg kan gjøre er bare å bevisstgjøre meg på at Gud faktisk er nær uansett, helt uavhengig av hva jeg måtte føle. Den bønnen jeg kan be for denne uken er en bønn som Anselm av Canterbury skrev: ”Herre min Gud. Lær mitt hjerte hvor og hvordan jeg kan søke deg, hvor og hvordan jeg kan finne deg.”

Uke 2, dag 1

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les sakte Salmenes bok 145, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

Det finnes en historie om en far som tok med sønnen sin på fjelltur i Adirondack-fjellene i staten New York. For at turen skulle bli mest mulig interessant, leide faren en erfaren guide til å lede dem. Guiden tok dem vekk fra de vanlige stiene og inn i hjertet av skogene. Gutten var overveldet over hvordan den gamle guiden la merke til ting som andre ville gått glipp av. En dag, etter at guiden hadde vist dem noe av det mest bortgjemte og vakre i skogen, utbrøt gutten: ”Jeg vedder på at du kan se Gud her ute!” ”Hør gutt, det er vanskelig for meg i det hele tatt å se noe annet enn Gud her ute”, svarte guiden. 
E.B. Browning skriver: «Jorden er omfavnet av himmel, og hver eneste busk brenner av Gud. Men bare den som kan se, tar av seg skoene. De andre bare sitter der og plukker blåbær.»

Kan jeg huske en gang da synet eller lyden av noe vakkert rørte ved meg og løftet sinnet mitt og hjertet mitt mot Gud? Er det noe jeg vil takke for akkurat nå?

--------------------------------

Uke 2, dag 2

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les sakte Kolosserbrevet 3,12-17, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

Filmen ”Daddy-long-legs” fra 1919 med Mary Pickford i hovedrollen, er fortellingen om ei foreldreløs jente på et barnehjem som mottar gaver fra en ukjent person. Hun vokser opp og blir ungdom og velsignes av de mulighetene som hennes ukjente ”forelder” gir henne. Hun prøver å forestille seg hva slags fantastisk person dette er. En dag finner hun ut hvem denne gavmilde personen er. Hun blir overlykkelig! Og mens du tenker på entusiasmen hennes, så tenker du kanskje også: Hvor trist det ville være for henne om hun måtte gå gjennom livet uten å ha fått møte og fått takke dette gode mennesket! Historien er en liknelse om Gud og om hver og en av oss. Gud gir oss livet, og fortsetter å gi oss gave på gave. Så fantastisk det er – at vi som mennesker har mulighet til å bli kjent med ham!

Hva føler jeg i møte med den tanken? – ønsker jeg å komme i nærmere kontakt med Gud? Hvilken velsignelse vil jeg be om nå?

-------------------------

Uke 2, dag 3

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les sakte Salmenes bok 68,1-7, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

Filmen ”Lili” fra 1953, med Leslie Caron i hovedrollen, beskriver ei ung jente i et omreisende sirkus. Ettersom det er nesten ingen jenter på hennes alder i sirkuset, blir tre av dukkene i et dukketeater de nærmeste vennene hennes. Da Lili ble eldre, ble hun mer og mer ensom. En dag er ensomheten så sterk at hun bestemmer seg for å rømme fra sirkuset. Da hun klemmer dukkene for å si adjø, kjenner hun at de skjelver. Plutselig blir hun klar over at det ikke er dukkene som er glad i henne, det er den unge dukkemakeren. Dukkene er bare det midlet han bruker for å gi uttrykk for sin kjærlighet.

Kan det tenkes at jeg likner på Lili? Kan det være at jeg blander sammen dukkene med dukkemakeren? – at jeg ikke forstår at alt det skapte er midler Skaperen bruker for å gi uttrykk for sin kjærlighet til meg? Trenger jeg å be om klarhet? – eller er det en annen velsignelse jeg vil be Gud om nå?

-----------------------------

Uke 2, dag 4

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les sakte Salmenes bok 95,1-7, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

Før i tiden hadde ofte lørdagsutgaven av flere aviser en slags pusleside (ja, det finnes ennå). Her er et eksempel på dette: Det ble vist et bilde av et hageselskap, og under bildet sto det: ”Kan du finne bildet av ei jente gjemt inne i dette bildet?” Da kunne man se og se, uten å finne henne. Men så, plutselig, kunne man se øret hennes i en sky og munnen i et tre osv. helt til man så hele det smilende fjeset til ei jente. Straks man hadde funnet jenta, ble aldri bildet det samme igjen. Sånn er det i livet også. Det er en person som er gjemt i alt som har skjedd i livet vårt, og den personen er Gud. Gud er der som giveren av alt vi er og alt vi har: liv, evner, familie, venner ... Alt omkring oss er Guds kjærlighetsgave til oss. 
Raphael Simon skriver omtrent slik: Å søke Gud er det største av alle eventyr. Å finne Gud er det største et menneske kan oppnå. Å bli forelsket i Gud – og å få kjenne at Gud er forelsket i oss, det er den største av alle kjærlighetshistorier.

Har jeg begynt å oppdage den skjulte Gud i bildene av dagliglivet mitt? Når begynte jeg å se det? Hva kan være til hinder for at jeg ser det? Hvilken velsignelse vil jeg be om nå?

----------------------------

Uke 2, dag 5

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les sakte Salmenes bok 100, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

Henry Ward Beecher skriver: ”Tenk deg at noen ga deg et fat med fin sand blandet med jernfilspon. Se for deg at du leter etter jernfilsponene med øynene og drar fingrene gjennom sanden for å finne dem. Men du finner ingen ting. Se så for deg at du tar en liten magnet og drar den gjennom sanden. Da kommer den ut helt dekket med jernfilspon.” Beecher er opptatt av at vi må løfte blikket for å kunne få øye på alt hva Gud gjør i naturen og over alt omkring oss. Vi finner lettest Gud i alle ting, dersom vi ser oss rundt med takknemlig undring over alt som er godt og vakkert, sier Beecher. Den undrende takknemligheten er som magneten i sanden. Han skriver: ”Mennesker som ikke takker er som fingre som pløyer gjennom sanden. Mennesker som takker er som magneten som dras gjennom sanden.” 

Kommer jeg på tre ting i dette øyeblikket som minner meg om Guds kjærlighet og som det derfor er verdt å takke Ham for? Hva kjenner eller føler jeg på i den sammenheng? Kjenner jeg motvilje eller glede – eller er det andre følelser? Hvilken velsignelse vil jeg be om nå?

------------------------

Uke 2, dag 6

Finn bønneplassen din, fall til ro og be en innledningsbønn. Se "Rytmen"

Les 1. Kongebok 19,9-13, Hva så du? Hva hørte du? Hva følte du?

I en av sine bøker gjenforteller Kristina Reftel historien om indianerkvinnen som besøkte en god venninne i New York. De spaserte i handlestrøket på Manhattan, midt i den hektiske storbylarmen. De som har vært der vet hvordan tutende biler og gateselgere blander seg med lyden av alle menneskene som går tett i tett på fortauet. Plutselig stanser indianerkvinnen opp og sier: ”Jeg hører en gresshoppe!” Venninnen lo og sa at det er jo umulig i alt dette bråket. ”Jo, det er en gresshoppe rett ved her!”, sier indianerkvinnen. Så går hun bort til en stor blomsterkrukke som står utenfor inngangen til en butikk, løfter opp et blad på den store planten og viser fram en liten gresshoppe. ”Du må ha overnaturlig hørsel”, sier venninnen. ”Nei, da,” smiler hun, ”det kommer bare an på hva man lytter etter! – Se nå!” Hun tar fram et par mynter som hun slipper ned på fortauet slik at de spretter klirrende av sted. I samme øyeblikk var det et dusin personer som snudde seg. ”Der ser du. Alt kommer an på hva man lytter etter.”

Hvilke tanker og følelser får jeg om Gud og om mitt forhold til Gud når jeg leser denne fortellingen? Hva tenker jeg om at Gud kan tale når vi lytter i stillheten? Er det noen særskilt velsignelse jeg vil be om i den sammenheng?

-----------------------

Del denne siden